Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner

Krisesentrene i Norge jobber fremst med kvinner og barn som har vært utsatt for vold av nåværende eller tidligere partnere og av familie. Etterhvert har nye målgrupper kommet til der volden som oftest påføres dem av personer utenfor familien eller av ukjente. Menneske- handel og overfallsvoldtekter er eksempler på dette. Ser vi på statistikken fra Statistisk Sentralbyrå for 2005 viser imidlertid den at bare 1% av kvinnene oppga at overgriperen hadde vært ukjent. Selv om kvinner utsatt for menneskehandel etter hvert vil endre dette tallet noe, mener vi at den korrekte betegnelsen på volden vi arbeider med er ”vold i nære relasjoner”.

Norsk Krisesenterforbund kan ikke akseptere en annen betegnelse som ikke forteller noe om i hvilken relasjon overgrepet har forekommet i (hvilket er svært betydningsfullt) og vi kan heller ikke akseptere en betegnelse som definerer all vold som om den utføres av bare menn. Selv om flertallet av voldsutøverne i Norge er menn, mister vi etter vår mening mye av perspektivet og forståelsen for volden dersom vi utelukker at også kvinner, barn, foreldre og andre kan være voldsutøvere. Vi mener betegnelsen ”menns vold mot kvinner” gir et unyansert bilde av virkeligheten.

Vold i nære relasjoner

Hva forårsaker vold i nære relasjoner og hvilke tiltak kreves?

Vold er et globalt fenomen og har sannsynligvis eksistert til alle tider. Historien og religionshistorien er full av eksempler på vold. Sannsynligvis har også volden innad i familien en lang historie. Symptomatisk for denne typen av vold er at den har vært svært tabubelagt og derfor nærmest ”usynlig”. Man snakket simpelthen ikke om den, selv om andre utenfor familien så og visste hva som foregikk.

Fenomenet vold i nære relasjoner er blitt belyst og fokusert takket være kvinnebevegelsen i Norge og andre land i Europa og Amerika. Senere har kvinnebevegelsen i Afrika og Asia gjort oss oppmerksomme på nye, hittil ukjente overgrep som omskjæring og ulike typer av æresrelatert vold.

Likestillingskampen som startet i syttiårene pekte på at fravær av vold mot kvinner var en grunnleggende forutsetning for at likestilling mellom kjønnene kunne finne sted. De gjorde derfor et fantastisk arbeid med å sette den skjulte volden på dagsordenen. De var også med å kjempet fram etableringen av krisesentre mange steder i landet.

Det er viktig å være klar over at vold mot kvinner eller vold i nære relasjoner ble avdekket som en del av likestillingskampen. Det er også viktig å kjenne til at etableringen av krisesentrene kom til i den samme tidsepoken.

Likestillingsperspektivet medvirket til at kampen mot vold i nære relasjoner ble en kamp mellom kjønnene. Voldsutøvere ble synonyme med hensynsløse og onde menn med psykopatiske trekk. Ofrene på sin side ble fremstilt som kvinner, som i kraft av sitt kjønn ble undertrykt og mishandlet. Volden syntes å ramme blindt, men først å fremst rammet den fordi du var kvinne. Vold mot kvinner ble satt inn i en forståelsesramme der strukturelle forhold ble sett på som årsaker til volden. Den fremste årsaken i så måte var den private og offentlige undertrykkingen av kvinner.

Gjennom mange års erfaring fra arbeid med voldsutsatte kvinner og barn ønsker Norsk Krisesenterforbund å komplettere bildet av vold nære relasjoner med å trekke inn individ-perspektivet. Individets erfaringer og sårbarhet har vist seg å være viktige dimensjoner i både forståelsen og i tilnærmingen til fenomenet vold i nære relasjoner. Norsk Krisesenterforbud har dermed en forståelse av volden der individ og samfunn knyttes sammen i det vi kaller et integrert perspektiv på vold.

Valg av perspektiv blir grunnleggende når man skal drøfte hvordan samfunnet, hjelpeapparatet og ikke minst krisesentrene skal jobbe i forhold til vold i nære relasjoner. Vi tror det er viktig å jobbe på alle nivåer. Tiltak må settes inn på indvidnivå parallelt med at man jobber med tiltak på et mer overordnet plan. Eksempelvis bør behandlingstilbudet til både voldsofre og -utøvere styrkes betraktelig.

Vi mener i tillegg at det er viktig at kjønnsperspektivet tones ned til fordel for en mer utvidet definisjon av vold. Vold er imidlertid utøvelse av makt, og i den grad menn fortsatt rangerer høyere enn kvinner vil det kunne forekomme en form for strukturell eller sosial vold mellom kjønnene. Det er etter vår oppfatning imidlertid for snevert å bruke dette som eneste forklaringsmodell når man skal forstå og jobbe med vold i nære relasjoner.

Yngve Hammerlin viser oss denne kompleksiteten i sin voldsdefinisjon:

Vold er en maktutøvelse. Vold er en fysisk, psykisk, og/eller sosial virksomhet med en destruktiv bruk av metoder der målet med handlingen kan være å plage, skade, true og krenke en eller flere personer. Men målet kan også være å passivisere, misbruke, utmanøvrere eller uskadeliggjøre en annen. Den som utøver volden, kan ha som mål å undertrykke offeret, nedvurdere eller svekke personens sosiale posisjoner. Målet kan og være å påføre den enkelte ubehag eller smerte med sosiale, fysiske eller psykiske makt- og voldsmidler. Voldsbruken kan til og med være et middel til å disiplinere eller tvinge et menneske til å utføre handlinger som strider mot ens vilje, moraloppfatning og interesse. Den kan dessuten være handlinger og foranstaltninger som hindrer et menneskes rett til en god livskvalitet og leveverdige forhold. Volden kan være et middel i et større prosjekt, men den kan og være et mål i seg selv. Voldshandlinger kan ha ulike motiv og dekke forskjellige behov, de kan være gjennomtenkte og planlagte, men også være forvirrede eller preget av fordreid virkelighetsoppfatning (Hammerlin 2002 og Hammerlin i NOU 2003:31).

Per Isdal, Alternativ til vold, definerer vold i nære relasjoner på denne måten : ”Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, skremmer, smerter eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutter å gjøre noe den vil”

Se hva Solveig Karin Bø Vatnar Kompetansesenter for sikkerhets- fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Øst og Helseregion Sør, Ullevål Universitetssykehus skriver om Partnervold og kvinnemishandling.

Typer av vold

Fagmiljøene i Norge støtter seg i stor grad på definisjoner som Alternativ til vold har utarbeidet om de ulike voldstypene som forekommer i nære relasjoner.
Kilde: Per Isdal: Meningen med volden (Kommuneforlaget 2000)

FYSISK VOLD

Fysisk vold er enhver form for fysisk makt som gjennom at den smerter, skader, skremmer og krenker, påvirker et annet menneske til å slutte å gjøre noe det vil eller gjøre noe mot sin vilje.

Her er det et vidt spekter av handlinger fra det å holde, dytte, riste eller klype til bruk av slag, spark eller våpen og opp til drap.

Det er vanlig å skille volden inn etter alvorlighetsgrad. Det vil si moderat eller alvorlig vold. Alvorig vold gir høy risiko for fysisk skade. Den andre volden som ikke gir slik risiko betegnes som moderat vold.

SEKSUELL VOLD

Seksuell vold er alle handlinger rettet mot en annens persons seksualitet, som gjennom at de smerter, skader, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.

Her kan det dreie seg om alt fra seksuell trakassering og krenkelser opp til å bli presset til å utføre uønskede seksuelle handlinger inkludert å bli utsatt for voldtekt og seksuell tortur. Den seksuelle volden er svært psykologisk nedbrytende fordi den rammer vår mest private og sårbare side.

PSYKISK VOLD

Psykisk vold er alle måter å skade, skremme eller krenke på som ikke er direkte fysiske i sin natur, eller måter å styre eller dominere andre på ved hjelp av en bakenforliggende makt eller trussel.
Her kan det være snakk om direkte trusler, indirekte trusler, degraderende og ydmykende atferd, kontroll, utagerende sjalusi, isolering eller emosjonell vold.

Direkte trusler er ytringer om hva som vil skje av vold dersom en person ikke gjør som du ønsker, eller har gjort noe du ikke ønsker. Dette blir ytterligere effektivt hvis vedkommende som truer tidligere har brukt fysisk vold.

Indirekte trusler er andre måter å formidle en fare eller voldelig konsekvens på uten å si det med rene ord.

Degraderende og ydmykende atferd er all atferd som er ment å såre eller krenke en annen person psykisk. Den rammer ”sjelen” eller ens verdighet. Det går på å gi negative karakteristikker, å kalle en person noe som er dårlig eller uverdig, eller få den andre til å opptre på måter som han eller hun kjenner ydmykende

Kontroll er at en med makt eller trusler tar eller krever kontroll over den andres liv eller deler av det. Det er en innsnevring av andres frihet og den kontrollerende atferden kan dreie seg om tid, aktivitet, økonomi, informasjon, sosial kontakt, påkledning, atferd og vaner. Kontrollen skjer ofte i form av utspørring eller forhør.

Utagerende sjalusi er sjalusi som skremmer og krenker eller som brukes som en måte å styre og kontrollere andre på.

Isolering er å begrense en annens livs rom eller bevegelsesfrihet gjennom direkte eller indirekte press. Isolering er vanlig ved familievold, noen ganger i så stor grad at en familie ikke har omgang med andre. Ved trusler om sanksjoner, f. eks. fysisk vold, kan den voldsutsatte isoleres fra å ha kontakt med venner, familie og jobb.

Emosjonell vold er handlinger som skal få andre til å føle seg små, dårlige, uviktige. Den skaper vonde følelser. Neglisjering eller taushet kan være eksempler på dette.

MATERIELL VOLD

Materiell vold er alle handlinger rettet inn mot ting eller gjenstander, som gjennom at de virker skremmende eller krenkende, påvirker andre til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe de vil.

Her kan det være snakk om å slå i dører eller vegger, knuse eller ødelegge gjenstander, rive i stykker klær, kaste og rasere inventar.. Særlig hvis vedkommende tidligere har utøvd fysisk vold, vil den materielle volden virke skremmende og lammende. For barn vil det å vokse opp i en familie der de stadig er vitne til materiell vold, være omtrent som å vokse opp i et minefelt der det stadig kan smelle.

LATENT VOLD

Latent vold er vold som virker i kraft av sin mulighet.
Muligheten for vold styrer ens atferd. I nære relasjoner der det har forekommet vold, kan den latente volden utvikle seg til å bli den dominerende voldsformen. Risiko for ny vold kan styre alt den voldsutsatte gjør uten at det nå foreligger noen aktiv trussel. Det å ha opplevd vold gjør at en vet det kan skje igjen. Volden er da til stede hele tiden i kraft av sin mulighet.