Tvangsekteskap

TVANGSEKTESKAP

Tvangsaktenskap og annen æresrelatert vold er et forholdsvis nytt begrep hos krisesentrene og andre hjelpeinstanser. Det er et tema som er spesielt kulturelt betinget og som krever en mer spesifikk kompetanse av de som skal håndtere den.

I den nylig utgitte rapporten fra Senter for kvinne- og kjønnsforskning Tvangsekteskapssaker i hjelpeapparatet. Omfang og utfordringer. peker forfatterne Anja Bredal og Lill Salole Skjerven at begrepet ”tvangsekteskap” er for snevert:

”Begrepet tvangsekteskap peker mot en problematikk som er vanskelig å avgrense og avdekke, både som problem og som ”sak”. En hovedkonklusjon i denne undersøkelsen er at ”tvangsekteskap” ofte blir et for snevert fokus. Det er på tide å fokusere på et bredere problemkompleks som kan kalles ”strengt autoritær og patriarkalsk oppdragelse med sikte på å bevare familiens ære og særlig døtrenes seksuelle ærbarhet”. Unge som trenger hjelp må få flere ”knapper” å trykke på. Autoritær oppdragelse og kontroll av unge kvinners seksualitet

Kontrollen kan bestå i strenge regler, overvåking, og sanksjoner ved brudd på normer, men også i frykten for potensielle reaksjoner. Til kontrollens mekanismer og metoder hører et
bredt spenn av fysisk og psykisk vold, inkludert trusler om vold, trakassering og krenkelser,
trusler om og reell utestengning fra fellesskapet, samt ”emosjonell utpressing”. Den mest alvorlige volden omfatter drap og press til selvmord. I tillegg til tvang til ekteskap, handler det om forbud mot å ha kjæreste eller guttevenner i det hele tatt. For kvinner som er gift handler det for noen om tvang til å bli i ekteskapet mot sin vilje og om å tåle vold og overgrep i ekteskapet fordi familien(e) motsetter seg skilsmisse. Sagt på en annen måte, gjelder dette
problemfeltet foreldre som begrenser sine barns rett til selvbestemmelse, bevegelsesfrihet og
deltakelse i samfunnslivet, samt retten til å ikke å bli utsatt for vold og andre krenkelser.”

tvangsekteskap

OMSKJÆRING/KJØNNSLEMLESTELSE

Kilde: Statens Helsetilsyn ”Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring”

Type I: Fjerning av forhuden på klitoris, med eller uten delvis eller fullstendig fjerning av klitoris.
Type II: Fjerning av forhuden og klitoris, pluss delvis eller fullstendig fjerning av labia minora(de små kjønnsleppene).
Type III: Delvis eller fullstendig fjerning av ytre genitalia, og gjensying slik at vaginalåpningen forsnevres.
Type IV: Alle andre former, inklusive prikking og stikking i klitoris, strekking av klitoris og/
eller labiae, kauterisering ved brenning av klitoris og omgivende vev, innføring av etsende
stoffer i vagina for å minske lumen samt en del andre inngrep og skader.

Klitoridektomi, som er et inngrep der klitoris fjernes.

Eksisjon er et uttrykk som brukes om amputasjon av klitoris og de små kjønnsleppene. Det
vil i praksis tilsvare type II.

Sunnaomskjæring er en flertydig betegnelse, som brukes om inngrep som faller inn under type
I eller type II. Sunna betyr «muslimsk tradisjon». Uttrykket kan gi det feilaktige inntrykket at
kvinnelig omskjæring er påbudt i Islam. Vi skal komme tilbake til sammenhengen mellom
Islam og kvinnelig omskjæring.

Infibulering er en form for type III-omskjæring. De små og store kjønnsleppene er fjernet, og
sårflatene er sydd slik at det er en liten, felles åpning for urinrør og skjede. En har tidligere
antatt at klitoris også alltid er fjernet, noe som slett ikke trenger å være tilfellet.

Faraonisk omskjæring er en betegnelse som iblant brukes om type III-omskjæring. Det
henspeiler på at det i graver fra faraoenes tid er funnet mumier av kvinner man mener var
infibulert. Betegnelsen brukes også i Somalia (frewoni) om infibulasjon. I Egypt brukes
imidlertid uttrykket sudanesisk omskjæring om det tilsvarende.

I Somalia praktiseres iblant at kjønnsleppene ikke skjæres bort, men at de skrapes på innsiden
av de store kjønnsleppene slik at det dannes sårflater. Disse sys sammen eller holdes sammen
på annet vis, slik at de vokser sammen. Dette ses gjerne først når en prøver å føre
kjønnsleppene fra hverandre. Ifølge WHOs inndeling er dette type III, fordi vaginalåpningen
forsnevres.